Takkeemner

Den fantastiske innhøstingen av nye troende fortsetter i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Som en kontrast vokser kirken svært sakte eller opplever tilbakegang i resten av verden. Selv om kirken noen ganger er liten og ikke får mye offentlig oppmerksomhet, finnes det nå kristne fellesskap i alle land. Internasjonal misjon, migrasjon og globalisering bidrar til at kirken utbrer seg. Det er ikke en ""europeisk religion for hvite"", men en global tro for alle folkeslag. De fleste kristne i dag er afrikanere, asiater og latinamerikanere.

Den enestående innhøstningen av nye troende fortsetter i Afrika, Asia og Latin-Amerika, i motsetning til den relative stagnasjon eller tilbakegangen i resten av verden. Vi er vitne til en bemerkelsesverdig historie om en voksende og diversifisert kirke som sprer seg. Kristendommen har sett en liten tilbakegang i prosentandel av verdens befolkning siden 1900 - bare de protestantiske, uavhengige og marginale grenene har trosset denne trenden.

• At kristendommen skal bli sett på som en global religion. Konseptet med kristendommen som “den hvite manns religion” fra Europa er en myte. Selv om de kristne noen ganger er få i antall, lever skjult, eller for det meste er medlemmer av en minoritetsgruppe, er det nå kristne i alle land på jorden. Global misjon, globalisering og store folkeforflytninger har spredt kirken til hvert hjørne av verden, både tidligere unådde områder og tilbake til tradisjonelt kristne områder hvor kirken er i kraftig nedgang.
• Det imponerende skiftet av kristendommens tyngdepunkt til majoritetsverdenen. Tabellene viser at selv om kristendommens andel av verdens befolkning har endret seg lite, har proporsjonene mellom majoritetsverden og vesten/nord endret seg dramatisk. Det er prisverdig at hundrevis av millioner har hørt de gode nyhetene for første gang i det forrige århundret. Det er også en indikasjon på at misjonsinnsatsen de siste 200 årene har båret utrolig mye frukt, men til tider tok det tid før man så frukt av arbeidet. Årevis av bønn fra generasjoner og trofast tjeneste til den unådde verden fra både misjonærer og innfødte kristne har ikke vært forgjeves.
• Styrken og veksten til kirken i land som har eller har hatt alvorlig forfølgelse. Noen eksempler på steder der både forfølgelse og kirkevekst er fremtredende inkluderer Kina, India, Sudan, Etiopia, Vietnam, Iran og Burma, for å nevne noen.

Evangelisk kristendom vokste raskere enn noen annen verdensreligion eller global religiøs bevegelse. Bølgen av evangelisk misjon etter 2. verdenskrig var en utrolig suksesshistorie, men den største delen av den påfølgende veksten kom fra en ny generasjon av innfødte evangeliske bevegelser rundt om i verden. Evangeliske kristne vokste fra 89 millioner mennesker (2,9%) i 1960 til 546 millioner (7,9%) i 2010. Veksten toppet seg rundt 1990 med en 4,5% økning per år. Siden befolkningsveksten i verden generelt er i tilbakegang, er det nesten uunngåelig at veksten i antall kristne også vil se en relativ nedgang. Uten en utrolig utgytelse av Den Hellige Ånd kan ikke en slik vekst opprettholdes.

Fornyelses-bevegelser har hatt en uforutsett vekst- fra fødselen av pinsebevegelsen i begynnelsen av det 20. århundre. Rundt 1950 pg 1960 kom de første tilløp til karismatisk fornyelse. Den tredje bølgen kom i siste del av det 20. århundre, og til slutt i til det 21. århundre. Mange mener det er en ny (og muligens siste) global utgytelse av den Hellige Ånd som overgår dem alle. Antall pinsevenner vokste fra 12 millioner i 1960 til 178 millioner i 2010. Antall pinsevenner og karismatiske kristne vokste fra 20 millioner i 1960 til over 600 millioner i 2020. Den karismatiske fornyelsen har berørt store deler av kirken, i tusenvis av kirkesamfunn, i nesten alle land. Til tross for feilskjær (syndige mennesker er involvert, tross alt), har den karismatisk fornyelsen revitalisert troen til rundt en halv milliard mennesker i en tid med stor opposisjonen og mange fristelser.

Evangeliet slo rot i hundrevis av verdens minst nådde folkeslagene. I mange tilfeller har folk som ikke hadde noen kjente troende for ti eller tjue år siden, nå kirker i blant dem. Noen av dem er voksende menigheter som engasjert seg i misjonsbefalingen! På 1990-tallet kom det samordnede forsøk på å analysere behovene i verden - en prosess der Operation World var involvert. I 1995 startet Joshua Project List (JPL), opprinnelig en liste over 1583 av verdens minst nådde folkeslagene. Selv om listen nå er utvidet til inkludere alle folkeslag i verden (17.286), fungerer den opprinnelige listen som en katalysator for kirken til å be for, adoptere og engasjere seg for disse folkeslagene. Det er også nasjonal forskning i mange land der disse 1583 folkegruppene befinner seg. Denne missiologiske forskningen har vært et stort skritt mot å fullføre misjonsbefalingen. Mye banebrytende arbeid gjenstår, men vi kan takke Gud for at dører har åpnet seg på mirakuløst vis og for mottakeligheten for evangeliet på nye steder som nesten er umulig å nå.

Bønnebevegelser og nettverk har vokst og multiplisert seg ettersom Guds folk har kommet sammen for å be i større grad enn noen gang før, og med større fokus og bredde. Bevegelser på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå ber for samfunn, nasjoner, folkeslag og tematiske problemer i tillegg. Vedvarende, informert, lidenskapelig forbønn er i vinden som aldri før over hele verden. Det er rett og slett for mange grasrotbevegelser til å liste opp, men International Prayer Connect (IPC) knytter sammen hundrevis av bønnenettverk som fokuserer på bønn for felles globale behov.

• Bønnenettverk dukker opp på grasroten i alle deler av verden. Det er et stort mangfold i uttrykksformer. Fellesnevnerne er at de ofte er ungdomsorienterte, uformelle, en del av bredere relasjonelle nettverk, full av kreativ energi og lidenskapelig tilbedelse, og vanligvis karismatiske i stilen. De har vanligvis en sterk lidenskap for området de ber for, enten det er lokalsamfunnet, nasjonen eller verden.
• Dager i bønn for land og nasjoner. Dusinvis av land setter av en dag hvert år for å be for sin nasjon. Troende fra hele verden står sammen med dem i bønn disse dagene. Noen er spesielt lagt opp for å mobilisere bønn fra utlandet for mindre nådde nasjoner.
• Dager satt av til eller nettverk av bønn for bestemte folkegrupper, utsatte grupper eller spesielle problemer. Troende i alle land kan delta i bønn for den forfulgte kirke (International Day of Prayer for the Persecuted Church), for muslimer (30-Days Prayer Network), hinduer og buddhister (begge med 15-dagers bønnenettverk), for unådde folk eller regioner (som Den arabiske halvøy, Sahel, osv.), for strategiske byer (110 byer-initiativet), for unådde folkeslag eller områder (Global Prayer Digest, Praying Through the Arabian Peninsula, med flere), for grupper og områder med stort behov (Call to Prayer for Victims of Sex Trade Trafficking, Viva Network World Weekend of Prayer for Children at Risk) og mange flere.

Nødhjelp, utvikling og veldedig arbeid over hele verden eskalerte gjennom 1980- og 1990-tallet og fortsetter til denne dag. Sivil sektor (NGOs) er nå den åttende største økonomien i verden, verdt over 1 milliard dollar per år på verdensbasis. Takk Gud for at behovene til de mest sårbare og fattige blir adressert i større grad enn før. Takk også for:

• En mer helhetlig forståelse av evangelisk misjon i kirken. Kristent arbeid som fokuserer på omsorg for foreldreløse og enker, hjelper de fattige, bringer frihet til de undertrykte og setter fanger fri reflekterer Guds hjerte, de bibelske verdiene og rollen til kirken. Omsorgen for de undertrykte og sårbare og praktisk demonstrasjon av Kristi kjærlighet blir stadig mer - og med rette - fokuset for evangelisk tjeneste. Mange ganger har evangeliske kristne særlig manglet en sunn balanse mellom åndelig og praktisk tjeneste (som om Guds hensikter kan deles opp så enkelt). Takk Gud for kirkens økende forståelse for at Jesu kongerike kan og må forvandle alle aspekter av livet og samfunnet.
• Dører til mange steder og folk som tidligere var stengt, er åpne for hjelpearbeidere, lærere og nesten alle andre yrker. Troende har muligheter til å tjene gjennom frivillige organisasjoner for å se forløsende endringer i lokalsamfunnene og for å samarbeide med andre uegennyttig mennesker og organisasjoner. Like viktig er muligheten til å presentere et flott vitnesbyrd om Guds forvandlende kjærlighet gjennom praktisk bistand. Be om at denne globale trenden kan fortsette å rydde vei for spredningen av evangeliet til dem de tjener, til ikke-kristne som arbeidende sammen med Jesu etterfølgere, og til samfunnet og offentlige ledere som selv kan ha stor innflytelse for Guds rike.

Globaliseringen av misjonsbefalingen har forandret hvordan vi ser på misjon. Siden slutten av 1970-tallet, har det vært en bølge av interesse og engasjement omkring misjon fra majoritetsverdenen. Land som Etiopia, Nigeria, Brasil, Filippinene, Sør-Korea og andre har sett økende eller vedvarende interesse for misjon. I land i Nord-Amerika, Europa og Stillehavet som tradisjonelt har sendt ut misjonærer har det ofte vært tilbakegang. Verdens misjonærer er mer flerkulturelle og multinasjonale enn noen gang før. Det fører til utfordringer - og løsninger - for det 21. århundre.

• Det økende antallet nasjonale misjonsselskaper. Dette gjelder spesielt blant nyere kirker som sender arbeidere fra den første eller andre generasjonen av troende. Sentral- og Øst-Asia, samt Øst-Europa er oppmuntrende eksempler på dette i det siste tiåret. Stadig flere land legger til rette for å sende ut misjonærer. De fleste land med betydelige andeler evangeliske kristne har misjonsselskaper som samordner ressurser for trening og utsending av misjonærer.
• Partnerskap mellom kristne fra det globale nord og det globale sør. De kristne fra det globale nord lærer å jobbe som likeverdige eller tjene under ledelse av kristne fra det globale sør. Internasjonale organisasjoner rekrutter i økende grad fra land i majoritetsverden.
• Fremveksten av særegne misjonsbevegelser og visjoner for å nå de unådde. Gud har lenge plassert ønsker og planer for å nå nasjonene i hjertene til troende verden rundt. Noen visjoner har blitt fulgt over mange tiår. Han-kinesernes visjon ""Tilbake til Jerusalem"" har som mål å sende ut 100.000 menighetsplantere langs de historiske handelsrutene mellom Asia og Middelhavet. Andre visjoner har blitt født mer nylig, som Nigerias Vision 5015 om å sende 50.000 misjonærer med evangeliet i løpet av 15 år til hele Nord-Afrika og mot Jerusalem. Latinamerikansk bevegelser sender misjonærer til Nord-Afrika, Midtøsten og Europa. Stillehavsøyene sender misjonærer til andre urfolk inspirert av Deep Sea Canoe visjonen.
• Kirken i majoritetsverden leder an i utsendelsen av misjonærer. USA er fortsatt den nasjonen som sender ut flest utenlandske misjonærer, men Sør-Korea har erstattet Storbritannia som det nest største. Indias misjonsbevegelse blomstrer selv om det er færre utenlandske misjonærer i India. India overgår USA i det totale antall misjonærer. Selv om de aller fleste av Indias misjonærer tjenestegjør i India, arbeider mange i et tverrkulturelt miljø. Ifølge noen pålitelige kilder er antall kinesiske misjonærer (de som blir sendt ut fra sine menigheter) større enn det som sendes ut fra USA, selv om det store flertallet forbli i Kina. Misjon fra majoritetsverden er formet av flere faktorer:
• Partner-nettverk har blitt dannet på tvers av misjonsselskaper med felles visjon og fokus. Dette fokuset kan gjelde et folk, en region eller en religiøs gruppe. Slike nettverk bidrar til deling av ressurser, forskningssatsinger, og støtte til pionerer fra alle misjonsselskapene som jobber mot det samme målet. De fleste av disse opererer i land der misjon er forbudt, så det er ikke tjenlig å oppgi dem ved navn.
• Nødhjelp og utviklingsarbeid fra misjonsorganisasjoner gjør at mange troende som brenner for å hjelpe andre og dele evangeliet, får tjene i utlandet. World Vision, World Relief, Tearfund and MedAir er bare noen få kjente navn blant hundrevis, om ikke tusenvis, av slike organisasjoner. Andre, derimot, tjener Jesus, men arbeider gjennom sekulære internasjonale frivillige organisasjoner som FN, Leger Uten Grenser, Oxfam, CARE International og andre.
• Eksperter innen handel, industri, utdanning eller andre felt tjener som legfolk rundt om i verden. I mange tilfeller finnes det enestående muligheter for slik tjeneste blant de minst nådde. Mens noen tjener gjennom misjonsorganisasjoner, drar andre på egenhånd eller med løse tilkoblinger til nettverk. For mange fagfolk med en lidenskap for misjonsbefalingen gir det ingen mening å ta tilleggsutdanning som pastor eller evangelist, når åpne dører og naturlige nettverk allerede eksisterer for advokater, ingeniører, arkitekter og entreprenører.
• Troende som har flyttet utenlands tar i økende grad del i misjonsoppdraget. Spesielt filippinere, sørkoreanere, kinesere, Sør-asiater og nigerianere ser muligheter for å tjene Guds rike. Når kraften fra millioner av potensielle teltmakere forløses, vil de se en rik innhøstning i sine vertsland. Det er styrker og svakheter i hver måte å nå ut med evangeliet, og det er krevende å finne nye veier fremover. Be om at hengivne kristne skal gripe tilgjengelige muligheter til å nå verdens minst nådde med lidenskap, iherdighet, visdom og dømmekraft.
• Nye metoder for å sende misjonærer til de minst nådde blir undersøkt. Moderne protestantisk misjon har i de siste to århundrene blitt drevet med stor suksess, til tross for sine feil og begrensninger. Den eksisterende modellen vil fortsette å være et utmerket middel for å sende og støtte misjon blant nasjonene. Men i noen tilfeller krever endringer i global politikk og økonomi at det utvikles nye modeller og paradigmer for misjonsarbeidet. Noen av disse er svært vellykkede, andre ikke, mens andre venter med fødselsveer.
• Den økt bevisstheten globalt rundt kompleksiteten og de evangelistiske utfordringene i den muslimske verden - i stor grad gjennom hendelsene i forbindelse med 9/11, den arabiske våren, og alt som skjedde i følvannet av dette - har gitt mange troende en byrde for muslimer. I de siste 20 årene har flere muslimer enn noensinne kommer til Jesus, flere misjonærer tjenestegjør i muslimske kjerneområder, flere organisasjoner fokuser på disse områdene og det er mer vedvarende forbønn for disse dyrebare menneskene. Det er begynnelsen på det som kan bli en flom av muslimer som oppdager Jesus, så hans herredømme over alle blir synlig.
• Politiske kriser i buddhistiske festninger som Tibet, Thailand og Sri Lanka har på samme måte forårsaket økt interesse i den buddhistiske verden, der misjon lenge har vært en tøff utfordring med lite fremgang. Mongolia, Kambodsja og Vietnam, alle sterkt påvirket av buddhisme, ser nå enestående kristen vekst. De første fruktene forekommer også blant det tibetanske folk. Må resten av den buddhistiske verden snart oppleve det samme!
• Omveltningene i den hinduistiske verden har også skapt større oppmerksomhet omkring denne store skaren av mennesker. Borgerkrig og fortsatt uro i Nepal, uro, religiøs vold og forfølgelse i visse deler av India og den pågående situasjonen for dalitene (""de urørlige"") har ledet til forbønn, mobilisering og misjon i stor skala. Dette har resultert i ufattelig vekst i kirken i Nepal og India. Be om at det også skal bli satt fokus på å nå de høyere kastene og middelklassen blant hinduene og at flere arbeidere skal sendes ut for å nå dem.
• Kriser og spenninger leder til økt oppmerksomhet omkring områder med stor nød. Ta i betraktning:

Samarbeid mellom kirkene på et globalt nivå former nå utsiktene for å fullføre misjonsbefalingen. Takk Gud for:

• Felles fokus og visjon. Globale bevegelser har i betydelig grad formet verdens misjon i den siste generasjonen. Lausanne-bevegelsen, World Evangelical Alliance og Pentecostal World Fellowship er de viktigste fellesskapene som knytter sammen verdens evangeliske kristne. De øker også bevisstheten om og skaper momentum for global misjon. Det finnes andre nyere – og mer misjonsfokuserte – initiativer som er aktive i dag. Disse inkluderer Ethne, GO-bevegelsen, Finishing the Task, Empowered 21, Jesus 2033 og andre.
• Tilgjengelighet og oversettelse av Bibelen. Gjennom den felles innsatsen til bibelselskapene og organisasjonene som jobber med bibeloversettelse har 95% av verdens befolkning fått tilgang til Bibelen på et språk de kan forstå, men ikke alltid på hjertespråket. De resterende 5% utgjør over 300 millioner mennesker. Vision 2025 har som mål å se et bibeloversettelsesprogram startet for alle språk som trenger det innen år 2025. Siden 1999 har nye oversettelsesprogrammer startet for 617 språk uten bibeloversettelser. Dette tilsvarer 82% av 750 prosjekter som Wycliffe kjenner til, og som er opprettet av alle organisasjoner i løpet av denne tiden. The Epic Partnership forener WBT (bibeloversettelse), Ungdom i Oppdrag (opplæring av unge mennesker for evangelisering), Cru (audiovisuelle ressurser og nasjonale partnerskap) og IMB (menighetsplantings-strategier) for å nå de ca. fire milliardene som lærer først og fremst gjennom det talte heller enn det skrevne ord.
• Lydinnspillinger. The 10K Challenge er et initiativ for å se innspillingsarbeid startet på 4400 flere hjertespråk i løpet av denne generasjonen. Dette vil bringe det totale antallet språk som GRN har gjort innspillinger for opp til 10.000. The World by Radio, en sammenslutning av kristne kringkastingsselskaper, har forpliktet seg til å forsørge kristne radioprogrammer for alle mennesker på jorden i et språk de kan forstå.
• Jesus-filmen har hatt flere milliarder individuelle visninger over hele verden siden 1979, gjennom arbeidet til over 1500 kristne organisasjoner. Dette har ledet mer enn 200 millioner mennesker til Jesus. Ettersom filmen er tilgjengelig på over 1000 språk, kan over 99% av verdens befolkning se filmen på et språk de forstår.
• Etter hvert som elektroniske og digitale medier blir mer og mer dominerende i den verdensvide kommunkasjonen, blir kristent mediearbeid stadig mer avgjørende. Av spesiell betydning er kristne sendinger via satellitt-TV (spesielt i Midtøsten og Vest-Asia), Every Home for Christ, Faith Comes By Hearing og digitale lydbibler.
• Internett som et verktøy for evangelisering, disippeltrening, fellesskap, tilbedelse og opplæring er kun begrenset av kreativitet og engasjement fra kristne. Mulighetene er endeløse. Dette verktøyet, sannsynligvis mer enn noe annet, vil forme innholdet i kirken og misjon ettersom det 21. århundre utfolder seg. Sammenkoblet ubønnhørlig med dette, er den fenomenale spredningen av mobiltelefoner og deres potensial for evangelisering og kristent arbeid.
• Forskningsorganisasjoner og nettverk. Fra å bli utført av en håndfull enkeltpersoner eller kontorer er globalt samarbeid mellom disse enhetene økende. Nasjonale og globale forskningsmiljøer hjelper til med å kartlegge status for kristendommen på globalt plan og evangeliseringen av verden; De presenterer funn og ved å gjøre dette formes misjonsstrategi, arbeidere mobiliseres og det motiverer til bønn. Takk Gud for en ånd av samarbeid i dette viktige arbeidet. Be om at flere begavede troende med rett kompetanse som er villige og ivrige etter å være involvert. Det tankevekkende faktum er at selv med all denne aktiviteten, har trolig 24-27% av verdens befolkning ikke hørt evangeliet presentert på en meningsfull måte som de kunne respondere på.
• Samarbeid og deling av ressurser. Det er vanskelig å måle effekten av personlige vitnesbyrd, kristen litteratur, bibeloversettelser, kristne lydinnspillinger, TV, Internett og de mange andre verktøyene som Gud bruker. Men den kumulative effekten av dem alle øker sannsynligheten for at ikke-kristne hører evangeliet og gir respons.

Guds folk samles for å be i større antall og med tydeligere fokus enn noen gang tidligere! Grasrotbevegelser på både lokale, nasjonale og internasjonalt nivå ber for sine lokalsamfunn og for land og folkegrupper, og for viktige globale spørsmål (som den forfulgte kirke, vanskeligstilte barn, ofre for menneskehandel, med mer). Ta kontakt med andre rundt om i verden og å be for landet, regionen, eller temaet du er opptatt av! Flere ressurser og nettverk er tilgjengelige enn noen gang før. Det har aldri vært så enkelt å være informert og engasjere seg i forbønn for sakene som ligger på Guds hjerte.

Konfliktområder

Fremtiden for Jerusalem. Verdens helligste by er trolig også det største konfliktpunktet. Konflikten mellom israelere og palestinere har motstått stor internasjonal innsats for å løse den. De grunnleggende og tilsynelatende uforenlige forskjellene mellom de fleste israelere og arabere betyr at et utbrudd av en alvorlig konflikt lett kan spre seg til nabolandene - særlig til Libanon og Syria. Mange føler at en slik krig er nesten uunngåelig. Be om fred for Jerusalem.

Den koreanske halvøyen er delt mellom et uholdbart, sviktende diktatur og et velstående, men nervøst demokrati. Hvis eller når gjenforeningen kommer, vil de viktigste spørsmålene være om det vil skje fredelig og hva det vil koste å gjenoppbygge Nord-Korea. Krig ville være katastrofalt for begge parter.

Somalia fortsetter å kjempe for å unngå å bli en mislykket stat. Det er et ødelagt land med alvorlige miljøutfordringer og gripende fattigdom, befolket av krigsherrer, pirater, en regjering som konstant er under press og en rekke aggressive islamistiske grupper. Omveltningen har spredt seg til Afrikas Horn, hvor terrorangrep knyttet til Somalia øker, og sjøtrafikken har blitt betydelig påvirket i de travle skipsfartsårene langs kysten.

Sentral-Afrika er ikke den heksegryten av et anarki som det var på 1990-tallet, men har beholdt mye av opprøret og uroen fra de mørke tidene. Østlige Kongo, Sør-Sudan, Sentralafrika og Tsjad lider som følge av militsgrupper, vold og lovløshet.

Afghanistan og Pakistan er fortsatt sårbare for religiøs ekstremisme. Mens det tidligere har blitt stabilisert betraktelig gjennom utenlandsk militær tilstedeværelse, har religiøs terrorisme og vold grepet Pakistan i det siste tiåret. De porøse fjellene på grensen mellom de to landene har en ideell beliggenhet for at Taliban kan fortsette med sin radikale islamistiske agenda. Begge er fortsatt blant verdens mest ustabile og farlige nasjoner.

Kinas voksende selvtillit og selvsikkerhet synes i mindre grad å være en trussel eksternt ettersom Kina søker å engasjere verden som en økonomisk, snarere enn en militær, makt. Men den økende global styrken kommer ikke uten sine motstandere - og ofre. Det er også økende spenninger med de uigurske og tibetanske minoritetene, truende demografiske og økonomiske konsekvenser av en raskt aldrende befolkning som følge av ettbarnspolitikken og massiv ubalanse mellom kjønnene med en mangel på flere millioner kvinner. Alt dette har alvorlige konsekvenser.

Misjon har i dag blitt en global bevegelse, og det har forandret dens ansikt. Mange nasjoner i Asia, Afrika og Latin-Amerika har misjonsbevegelser (som Etiopia, Nigeria, Brasil, Filippinene og Sør-Korea). Det globale sør sender allerede ut flere misjonærer til sammen enn det de vestlige landene gjør. Denne spennende virkeligheten i det 21. århundre bringer også med seg unike utfordringer. Nye misjonsbevegelser repeterer feil som også ble gjort før, og misjonærer fra det globale nord vil nå arbeide sammen med eller til og med under ledelse av misjonærer fra det globale sør. Internasjonale misjonsorganisasjoner rekrutter nå flere fra det globale sør. Takk Gud for en global misjonsbevegelse som er mer flerkulturell og multinasjonal enn noen gang tidligere!

Iran er en regional stormakt blant sjiamuslimene i Vest-Asia/Midtøsten-regionen. Irans ubøyelige holdning til å utvikle kjernekraft og landets bemerkelsesverdige innflytelse i Irak, Yemen, Libanon og andre steder kan sette dem på kollisjonskurs med andre nasjoner, særlig i Vesten. Iran har også sine egne interne stabilitetsproblemer.

Himalaya-regionen er på bristepunktet med spenninger og splittelser. De konkurrerende kravene om Kashmir, uforutsigbarheten i Nepal, undertrykkelse av Tibet, kaoset i Bangladesh og Nordøst-India og konflikten mellom India og Pakistan på mange områder gjør dette til et potensielt farlig område - spesielt siden de tre sentrale landene alle har atomvåpen.

Narkotikatrafikken fra Mexico til USA finansiere brutale kriger mellom ulike narkotikakarteller og regjeringsstyrker. Spenninger omkring innvandring bidrar til å helle ytterligere bensin på bålet.

Det har vært sammenstøt, vold og borgerkrig langs den vestafrikanske skillelinjen mellom islamske og kristne majoritetsområder, særlig i Nigeria og Elfenbenskysten. Religiøse forskjeller er forsterket av etniske skillelinjer.

En sørøstasiatisk korridor, fra Myanmar gjennom Thailand ned til Malaysia og Indonesia, har en rekke potensielle konfliktpunkter - den burmesiske militærjuntaens brutalitet, den økende sosio-politiske avgrunnen med et mulig militærkupp i Thailand, den muslimske uroen i det sørlige Thailand og den vedvarende trusselen om islamisme i Malaysia, Indonesia og Mindanao.

Kaukasus har lenge vært preget av etnisk vold, med overlegg av fornyet russisk imperialisme og dype religiøse skillelinjer. Mer radikale og voldelige former for islam begynner å hevde seg, og regioner i de russiske Kaukasus som ønsker å løsrive seg viser økende dristighet i en kampen for selvstyre.

Innvandringen til Europa bringer med seg en ustoppelig strøm av mennesker fra Afrika, Midtøsten, Asia og Øst-Europa. De nedadgående fødselsratene i EU-landene og velstand, stabilitet og sjenerøse sosiale tjenester i Europa er faktorer som tiltrekker innvandrere, mange av dem kommer fra land der konfliktene raser. Mens innvandring er helt nødvendig for at Europa skal overleve demografisk og økonomisk, er det også et stort potensial for harme og voldelige motreaksjoner mot innvandring fra de innfødte i EU. Postmoderne sekularisme, islam og kristendommen må lære å sameksistere, ellers står de overfor en svært turbulent fremtid.

Trender

Globaliseringen av politikk og økonomi er langt fra oppnådd. De store forskjellene mellom Somaliland og Sveits, mellom Nord-Korea og New Zealand viser dette tydelig. Mange stater, regioner og kulturer har reagert - til tider voldsomt - mot uønsket og fryktinngydende inntrenging av endringene som globaliseringen bringer. Globaliseringen av verden skaper en global ungdomskultur, en global verdensøkonomi, en global mediebransje, og man må kanskje kunne våge å si, en globalisert evangelisk kirke-kultur.

Internasjonal terrorisme kom i oppmerksomhetens fokus i 2001 med tragedien 11. september. Etter den tid har Madrid, London, Moskva, Beslin, Bali, Irak, Mumbai, Nairobi, Ankara, Paris, Libya, Libya og Sri Lanka alle opplevd store terrorangrep. Steder som Irak, Syria, Nigeria, Pakistan, Afghanistan, Somalia, Egypt og Jemen har opplevd det gjentatte ganger. Det store flertallet av disse angrepene er drevet av radikale islamistiske grupper mot det de oppfatter å være onde verdslige makter eller andre fraksjoner innenfor islam. Større tilgang på skytevåpen, enkel tilgang til kunnskap om hvordan man lager bomber og viljen mange terrorister har for å maksimere skaden ved å begå selvmord skaper alle potensiale for svært ødeleggende angrep. I de siste 20 årene har en enorm mengde penger, arbeidskraft og kompetanse blitt brukt på etterretning, overvåking, forebygging og proaktive aksjoner mot terroristgrupper. I tillegg til at tusenvis av liv har gått tapt, har disse angrepene forårsaket mye selvransakelse i den muslimske verden og en dyp omforming av hvordan kristen misjon går frem (på grunn av sikkerhetstiltak).

Den svikefulle kraften bak internasjonale kriminalitet-imperier. Globaliseringen tjener trolig den onde og korrupte like mye, om ikke mer enn dem med gode intensjoner. Noen av disse er den amerikanske mafiaen, de colombianske narkotikakartellene, de kinesiske triadene, den japanske yakuza mafiaen, de jamaicanske Yardies, den russiske mafiaen (Bratva), den italienske 'Ndrangheta mafien, den sicilianske Cosa Nostra, napolitanske Camorra og mange andre.

• Narkotikanettverk knytter de største bøndene (Andes-republikken, Sentral-Asia, Det gylne triangel i Sørøst-Asia) med de største brukerne (Vesten, Kina og India).
• Smugling av ulovlige varer inkluderer sigaretter, alkohol, antikviteter, kunst, levende dyr og skytevåpen.
• Hvitvasking av penger på en massiv skala.
• Kontroll og utpressing av politikere og næringslivsledere samt deres innflytelse over hele økonomier.

Menneskehandel har erstattet narkotika og skytevåpen som den viktigste aktiviteten til bakmenn, og er en av de store farsottene i vår tid. I dag lever 30 millioner mennesker i slaveri. Denne industrien genererer 270 milliarder kroner årlig. De aller fleste av de 800.000 menneskene som blir smuglet over landegrensene hvert år er enten bedratt eller overtalt; 80% av dem er kvinner og barn, og 70% av kvinnene er utsatt for seksuell utnyttelse. Rundt 1,2 millioner barn blir utnyttet i den globale kommersielle sexhandelen. Bare en liten brøkdel av bakmennene - som er kvinner nesten like ofte som menn - blir brakt for retten.

Trusler mot menneskers helse, herunder sykdom. COVID har vært den mest profilerte smittsomme sykdommen de siste årene, men økende bevissthet og endrede atferdsmønstre sammen med utbredt vaksinasjon og behandlinger fører til at smitteratene synker. Kreft fortsetter å ta mange liv over hele verden. Nye, resistente utgaver av gamle sykdommer, som malaria og tuberkulose, sprer seg. COVID, HIV, SARS og H5N1 er eksempler på nylige pandemier; og det fryktes for nye, mer ondartede og dødelige pandemier. Mindre glamorøse sykdommer - som lungebetennelse, diaré og tuberkulose - forbundet med underernæring, fattigdom, uren vannforsyning og mangel på sanitærforhold er en enda større trussel overfor barna. Dette inkluderer malaria, som dreper like mange mennesker globalt som AIDS, og har en tilsvarende ødeleggende effekt på økonomien. Luft- og vannforurensning bidrar sannsynligvis til like mange dødsfall årlig som alle disse sykdommene til sammen.

Den teknologiske utviklingen har tatt den moderne sivilisasjon i uventede retninger. Det er ingen flygende biler, kolonier på månen eller teleporteringsenheter (ennå!), Men teknologien har gjort fremskritt på en rekke områder med en hastighet ingen kunne ha forestilt seg. På alle disse områdene er det store potensielle fordeler og risikoer, ettersom mennesker kan utnytte dem for godt eller ondt.

• Kommunikasjonsteknologi som kobler sammen maskiner, mennesker og samfunn. Den digitale revolusjonen fortsetter. Tilgjengeligheten av Internett og den raske globale utvekslingen av informasjon endrer radikalt måten verden fungerer på økonomisk, politisk og sosialt. Virtuell krigføring, er derfor et område med raskt økende interesse og vekst.
• Utviklingen innenfor databehandling og mobiltelefoner fortsetter med en svimlende hastighet. Stadig mindre komponenter med stadig større prosessorkraft, robotikk, skylagring og kunstig intelligens kan alle påvirke fremtiden på alle områder av våre liv. En risiko for misjonsvirksomheten er at det blir en reduksjon i kommunikasjonen ansikt-til-ansikt i fremtiden, men nye trender peker også mot muligheten for at evangeliet kan nå befolkningen over alt via nye medier.
• Medisinsk teknologi gjør også fremskritt - spesielt i nye områder som genetikk (særlig i kartleggingen av kromosomsettet til mennesker, dyr og planter) og forskning på stamceller og kloning.
• Energiforskning er muligens det mest profilerte forskningsområdet med stort behov for teknologiske fremskritt. Fossilt brensel er sterkt forurensende, men blir ivaretatt gjennom korrupt lobbyvirksomhet. Kjernekraft er svært dyrt å implementere og mangler fortsatt tillit hos publikum. Fornybar, grønn energi som sol, vind og bølgekraft er den klare veien videre på lang sikt - rask fremgang på effektivitet og lagring er nødvendig for å gjøre dem mer levedyktige, men det skjer. Fusjonskraft virker alltid å være noen år frem i tid. Så snart ren energi er rimelig og levedyktig i stor skala, vil vi se en rask nedgang av den destruktive, forurensende avhengigheten av karbonbasert energi.
• Nanoteknologi har dyptgripende implikasjoner i nesten alle områder av menneskelig aktivitet - medisin, databehandling, ingeniørvirksomhet og kommunikasjon for å nevne noen.

Demografiske kontraster. Selv om befolkningsveksten avtar i alle områder av verden, er det store hull i fruktbarhetsratene rundt omkring i verden. Befolkningen fortsetter å vokse raskt i Jemen, Afghanistan, Pakistan og mye av Vest-, Sentral- og Øst-Afrika. Store deler av Europa og deler av Asia og det sørlige Afrika har fruktbarhetsrater som er lavere enn reproduksjonsnivået og konsekvensen er demografisk nedgang og behov for storskala innvandring. Økningen i forventet levealder, lavere dødelighet og mindre familier er gode ting, men den raske aldringen av befolkningen vil introdusere helt nye utfordringer i fremtiden. Massiv innvandring fra mer ungdommelige, fattige land til mer velstående og aldrene er én effekt. Omsorg for det raskt økende antall eldre er en annen.

Urbanisering. I de siste 50 årene har det vært stor grad av vedvarende global urbanisering - hundrevis av millioner av mennesker flytter fra landsbygden til byene. Andelen av befolkningen i verden som bor i urbane strøk økte fra 13% i 1900 til 50% i 2009. I 2030 er det anslått at 60% vil bo i byer, og 70% innen 2050. Det er umulig å utvikle infrastruktur like raskt som den urbane befolkningsveksten (særlig i fattige land). Derfor er mange av de nyankomne tvunget til å leve i slummen eller i brakkebyer i utkanten av byene. Disse byene er sentrum av verdens økonomier - verdens 25 største byer står for mer enn 50% av all rikdom, og mest sannsynlig for mye av kriminaliteten også. I økende grad skaper store, tettbefolkede urbane områder (som Hong Kong-Shenzhen-Guangzhou, Tokyo-området, Rio de Janeiro-São Paulo og sammenvoksingen av Washington-NYC-Boston) helt nye utfordringer for fremtiden med massiv byvekst, store ulikheter og enorm hunger etter ressurser. I mange land har mennesker i byene mye større muligheter til å forbedre sin livskvalitet. Byene, med sine mange verdi- og trossystemer bryter ofte ned tidligere barrierer omkring klasse, rase og religion og gir mulighet for mye større sosial og økonomisk mobilitet. De vil nødvendigvis være i sentrum av fremtidens misjonsstrategi.

Internasjonal migrasjon. Det er nå 200-250 millioner mennesker som bor utenfor landet de ble født i. Økt migrasjon skyldes økende forskjeller i livskvalitet internasjonalt, befolkningsvekst (og tilbakegang), klimaendringer og økologisk ruin, økonomiske, pedagogiske og sosiale muligheter, og kaos, konflikt og forfølgelse. Storskala folkevandringer i Vest-Europa, Nord-Amerika, Sør-Afrika, Sibir, Australia og andre steder vil fortsette å øke, uavhengig av hvilke barrierer som heves eller hvilke lover som blir vedtatt. Slike enorme globale folkevandringer kan ikke stoppes av lovgivningen. Men voldsom fremmedfrykt har vært en stadig mer vanlig reaksjon. Men ""trusselen"" fra innvandring kan også være en flott mulighet for kristen tjeneste - mange innvandrere kommer fra mindre evangeliserte land, og mange andre kommer som levende, kristne vitner.

Behandlingen av kvinner fortsetter å være en skandale i store deler av verden. I mange av de fattigere delene av verden gjør kvinner mesteparten av arbeidet i tillegg til å oppdra barna. Det skjer til tross for at de har en betydelig lavere sosial og økonomisk status og færre rettigheter enn menn. Vold mot kvinner vedvarer i omtrent alle land i verden. Det store flertallet av kvinner som lider på grunn av overgrep eller voldtekt rapporterer det aldri og lider i stillhet. I konfliktområder utsettes kvinner for større nød og risiko enn menn: Statistikken over overgrep, mishandling, bortføring og voldtekt i Rwanda, Liberia, Balkan og Cuidad Juárez har vist dette. Mange millioner jenter blir nektet grunnutdanningen av kulturelle, religiøse eller økonomiske grunner. Enda verre er det at kulturelt etablert kjønnsdiskriminering har ført til rundt 30 millioner tilfeller av selektiv abort eller barnemord av kvinner, hovedsakelig i India og Kina. Dette har i sin tur satt fart på menneskehandelen som bortfører kvinner - og jenter - som bruder eller sexslaver.

Språk som dør ut. Globalisering truer verdens språkrikdom - og dermed det kulturelle mangfoldet. Åtte språk snakkes av mer enn 100 millioner mennesker hver. 2,9 milliarder mennesker (42% av befolkningen) har et av disse språkene som sitt morsmål. I tillegg er det hundrevis av millioner som har lært dem.

• Fremskrittene innenfor kommunikasjonsteknologi (for eksempel Internett og digital teknologi) har lagt stor makt i hendene på svært få språk, med engelsk som det dominerende språket. Dette har store implikasjoner i økonomi, politikk og vitenskap. Fokuset på en håndfull språk som er nyttig for internasjonal kommunikasjon, knuser mange mindre kulturer. Oversettelsesteknologien har i stor grad bistått kommunikasjonen på større språk, men er ennå ikke avansert nok til at mange mindre språk kan dra nytte av det.
• Språk dør ut. 472 språk regnes som nesten utryddet; 133 språk har færre enn 10 personer som snakker språket, og 1520 språk har færre enn 1000 personer som snakker språket. Anslaget er at minst halvparten av de 6909 språkene kan være utryddet i 2100. Bare 39 språk brukes som undervisningsspråk i verdens universiteter. Innsatsen til bibeloversettere sammen med dem som lærer folk å lese, er viktig for å bevare språkene, gjenopprette stoltheten i kulturene og la evangeliet bli kommunisert effektivt på hjertespråkene deres.
• Flerspråklighet er praktisert av flertallet av verdens befolkning - noen anslår opptil 75%. En ytterligere forløsende rolle som de store språkene kan spille, er å fungere som en brobygger for å bringe vitalitet og ressurser på hjertetspråkene til de flerspråklige. Utvikling av evangeliserings- og disippeltreningsverktøy, lovsanger og teologi på disse hjertespråkene, kan bidra til at Guds rike går frem.

Vann vil være blant verdens mest avgjørende spørsmål i fremtiden. Gitt at tilstrekkelig ferskvann finnes globalt for å opprettholde verdens befolkning (selv om plassering av vannkilder og menneskelige befolkningen ikke samsvarer godt), er de viktigste punktene på et globalt nivå etikk, rettferdighet, distribusjon og forbruk.

• Tilgang til rent vann. Rundt én av fire mennesker mangler tilgang til rent drikkevann; dette utgjør over 2 millioner mennesker. I tillegg mangler nesten 40% tilgang til tilstrekkelige sanitærforhold, og dette forårsaker sykdom, underernæring og dødelighet, spesielt blant barn.
• Sløsingen med vann. Den utviklede verden bruker mer enn 30 ganger mer vann per person enn de som bor i utviklingsland. 70% av ferskvannet brukes i ineffektive jordbrukssystemer. Selv dietter (for eksempel høyt forbruk av rødt kjøtt) som krever mye mer vann, er en kilde til urettferdig vannforbruk. Dersom mesteparten av verden kopierer vestlig livsstil, forbruk og industriell produksjon, vil det generere enda mer avfall og føre til enda større påkjenninger på vannforsyningen.
• Fremtidige samfunnsmessige og demografiske endringer. 78% av verdens befolkning lever allerede i land med vannmangel. Mesteparten av fremtidens befolkningsvekst vil være i områder hvor rent vann er en mangelvare. Dette, kombinert med stadig større industrialisering (større behov for vann) og urbanisering (befolkning flytter lengre unna rene vannkilder), betyr at det vil bli enda mer press på vannforsyningen i fremtiden - spesielt i Afrika.
• Amu Darya/Oxus i Sentral-Asia.
• Tigris-Eufrat (Tyrkia, Syria, Irak, Iran).
• Jordan (Israel, Syria, Jordan).
• Nilen (Egypt, Sudan, Etiopia).
• Nasjonene nord og sør for Sahara-ørkenen.
• Overutnyttelse av begrensede vannressurser er i ferd med å bli et alvorlig problem i USA, Australia, Sør-Europa, Sør-Asia, Kina og store deler av Afrika. Vannkilder er overforbrukt og elver tørket ut. Vannrike land som Canada og Russland jobber for å sikre sine egne store vannforsyninger. Mer enn 260 elver er delt mellom flere land, så det er ingen overraskelse at spenninger og konflikter allerede eksisterer. Vann-relatert vold øker. Det er over 200 voldelige hendelser mellom land eller i borgerkriger relatert til vannressurser hvert år. Utsatte områder inkluderer:

Etterspørselen etter andre naturressurser kombinert med befolkningsvekst og økende forbruk, vi ha stor betydning for den menneskelige sivilisasjonens utvikling i det 21. århundre.

• Energiforbruket er fortsatt dominert av ikke-fornybare ressurser som fossilt brensel. Inntil grønnere og mer fornybare energikilder kan utvikles til et nivå som gjør dem til reelle alternativer, kan kjernekraft være det eneste alternativet.
• Matproduksjon er et annet område hvor store endringene finner sted. Genmodifiserte avlinger, de miljømessige konsekvensene av dagens jordbrukssystemer og aktuelle trender i det globale kostholdet stiller spørsmål rundt de alvorlige økonomiske, miljømessige og etiske konsekvensene. Det er nok mat tilgjengelig på verdensbasis, problemet er at for mye mat kastes. Utfordringer knyttet til kostnader, produksjon og distribusjon må løses. Økende avlinger for drivstoff, i stedet for mat, forsterker disse problemene.
• Andre naturressurser blir også raskt oppbrukt. Noen ressurser, for eksempel hardtre, er fornybare, men ikke på langt nær i samme målestokk som etterspørselen. Andre ressurser, slik som mineraler, er ikke-fornybare, men de utvinnes og brukes til økende priser.

Det er nå generelt akseptert at klimaendringene er menneskeskapte. Befolkningsvekst, rask industrialisering og økende forbruk har en unektelig miljøpåvirkning. De negative konsekvensene av mulig global oppvarming er: Ørkenspredning, utarming av jorden, større hyppighet av naturkatastrofer som flom og tørke, flom i lavtliggende kyststrøk, massive tap av tilholdssted for millioner av arter og enestående folkeforflytninger. Det svimlende omfanget av avfall og forurensning - fra plast til plantevernmidler til hormoner og mer - påvirker våre vassdrag, vårt klima og til og med vår biologi. Til tross for at mennesker fortsatt vet lite om denne komplekse dynamikken, har grønn etikk nesten blitt en religion i seg selv, fastholdelsen av denne etikken er etterspurt i mye av den utviklede verden. Men det har også ført til en nødvendig utvikling av en teologi for forvaltning av skaperverket og tvunget kristne til å revurdere hvor bibelsk livsstilen deres er.

Kirken må finne nye måter å trene, sende og støtte misjonærer, spesielt de som ikke kommer fra vestlige land. Tradisjonelle protestantiske misjonsorganisasjoner vil fortsette å støtte den globale misjonsbevegelsen, men endringer i global politikk og økonomi krever nye modeller og måter å drive misjonsarbeid på. Misjonsorganisasjoner arbeider stadig oftere i nettverk for å nå bestemte unådde områder eller folkegrupper. Nettverkene deler ressurser eller arbeidere, og samarbeider om nye initiativ. Kristne teltmakere arbeider utenlands innenfor en rekke forskjellige yrker, alt fra bistand og utvikling til næringsliv, utdanning, idrett, kunst, med mer. Noen er tilknyttet misjonsorganisasjoner, mens andre reiser på egen hånd, eller har en løsere forbindelse til en misjonsorganisasjon. Folkegrupper som migrerer over hele verden (som filippinere, kinesere, koreanere og nigerianere) har blitt viktigere for misjonsvirksomheten fordi de ser muligheter for å utbre Guds rike i utlandet.

Den verdensvide kirken

Opprettholdelse av et klart vitnesbyrd om det unike ved Jesus midt i voksende religiøs pluralisme og postmodernitet. Selv blant kristne kan det observeres at en snikende universalisme er på frammarsj. De troendes overbevisning om det unike ved Jesus, og hans påstand om å være den eneste veien til Faderen, blir utfordret innenfra og utenfor kirken. I en verden der relativisme dominerer, vil kristne i økende grad bli kritisert for å være ""intolerante"" når de forkynner at Jesus er den eneste veien til frelse. Relativisme, subjektivisme og eksistensialisme som benekter eksistensen av en objektiv virkelighet, er en trussel mot Bibelens autoritet og sannheten i evangeliet.

Å opprettholde Bibelens posisjon i dagens samfunn, når selv evangeliske kristne, spesielt i Vesten, blir usikre på sin overbevisning eller går på kompromiss med Bibelens autoritet og ufeilbarlighet. Troendes tanker, verdier og livssyn blir ofte formet mer av den rådende kulturen, filosofier, overtro og religioner i samfunnet rundt dem enn av Bibelen. Dette undergraver og forurenser den kristne troen, frarøver kristne deres åndelige kraft, trygghet og glede, og avsporer troende til å fokusere på sekundære eller irrelevante problemstillinger. Det er flere områder der kirken er splittet omkring hva som er den rette måten å leve og tjene på:

• Spørsmål om kultur og kompromiss med verden. Hvor kontekstualisering ender og synkretisme begynner, er vanskelig å skjelne. Dette er like mye en utfordring for høyteknologiske, postmoderne, sekulære vestlige sammenhenger som det er for mer primitive kulturer, hvor den åndelige verden er en dyp del av hverdagen.
• Framgangsteologi, som kan variere fra en sunn erkjennelse av at Gud ønsker å velsigne sitt folk til en tynt tilslørt gjerrighet som bruker Herren som et redskap for personlig berikelse. Dette er ikke lenger begrenset til noen få glatte amerikanske televangelister. Det er et sentralt spørsmål for kirken å adressere på alle kontinenter. Ingen kan tjene både Gud og mammon. Hver menighet, hver leder og alle troende må forstå dette.
• Kjønn og seksualitet. Det er delte meninger om kvinners rolle i kirken. Spørsmålet om homoseksualitet, dens natur og praksis, vil muligens være en av de mest splittende sakene blant kristne i årene som kommer, selv i kulturer som tradisjonelt har vært svært konservative vedrørende seksualitet og kjønnsroller.

At lokale menigheter skal fungere godt. Hver menighet bør være et levende fellesskap der alle medlemmene bidrar. Alle troende har gaver som skal bidra til oppbygging av menigheten, men menighetene gjør sjelden bruk av dem. Mobilisering av lekfolket er fortsatt en stor utfordring for de fleste kirker. Alle former for menighetsliv blir forsøkt; fra en tilbakevending til liturgiske former eller praksisen i den første kirken, til trendy modernistiske stiler eller radikalt nye uttrykk. Be om at hver menighet skal bygge opp de troende, appellere til de som ikke går i kirken og forherlige Jesus. Be om visdom for kirkeledere til å vite hvordan de best kan oppnå dette for sin menighet, uansett sammenheng. Når kirken mislykkes på dette området, blir nominalisme utbredt.

Islam dominerer et område som strekker seg fra Vest-Afrika, gjennom Midtøsten og Sentral-Asia, og videre sørover til Indonesia. Islam har vokst raskt fra 12,3% av verdens befolkning i 1900 til 24,3% i 2020. Den største muslimske veksten kommer gjennom høye fødselsrater, men islamsk misjon spiller en stor rolle i Vest-Afrika, Indonesia og USA. Samtidig har Islam betydelige interne kriser. Volden og terroren fra radikale islamister sjokkerer verden, inkludert mange av de fredselskende muslimene som utgjør majoriteten av Islam. Flere muslimer enn noen gang har tatt imot Jesus, mens andre muslimer velger å forlate alt som har med religion å gjøre. Muslimer har blitt en betydelig minoritet i mange vestlige land, men sliter med påvirkningen som den sekulære kulturen har på deres tro, særlig blant unge mennesker. Be for at de små strømmene av muslimer som kommer til Jesus må bli til brusende elver over hele verden!

Lederutvikling er en avgjørende flaskehals for kirkevekst. Det er en verdensomspennende mangel på menn og kvinner til å lede kirkene som virkelig er kalt av Gud og har dyp bibelkunnskap. Det trengs ledere som er villige til å lide og ta lederansvar i ærefrykt for Frelseren som forløste dem; i mange sammenhenger betyr dette forsakelse og risiko for å bli møtt med forakt eller i verste fall miste livet. Det er få som underviser nøyaktig og effektivt fra Bibelen, spesielt i områder der kirkene vokser raskt. Nye metoder og midler for å multiplisere godt trente, gudfryktig, effektive ledere må utvikles; tradisjonelle metoder alene vil ikke være nok til å produsere antallet og kvaliteten som kreves for å møte behovet. De som studerer teologi mangler ofte et bibelsk verdensbilde. Pastorer, prester og eldste trenger alle konstant forbønn.

Disippeltrening regnes av mange kristne ledere som den største utfordringen for kirken i dag. I regioner som Afrika, Latin-Amerika og deler av Asia, der kirken har vokst utrolig fort, er det bokstavelig talt millioner av nye troende som trenger å lære og leve etter Guds Ord. Når deres livssyn og livsstil formes i tråd med Bibelen vil det vokse frem modne Jesu etterfølgere. Unnlater man å gjøre dette, vil det føre til at mange mister troen, blir ført på avveie av falsk lære eller blir åndelig lunkne. Selv om dette er en presserende krise på steder hvor kirken er raskt økende, er det ikke mindre viktig i områder med lang kirkehistorie. Det er, som alltid, et reelt behov for effektivt bibelstudium og undervisning på kristnes hjertespråk, ekte fellesskap og en forpliktelse til engasjement i tjenesten.

Et utadrettet fokus rundt oppsøkende virksomhet, evangelisering, misjon og samfunnsengasjement er viktig for sunne kirker. Der troende er en liten og foraktet minoritet, eller i land der det er utbredt nedgang i hengivenheten til Herren, blir kristne ofte skremte, redde eller bare apatiske. Både Bibelen og historien viser tydelig at kirker som vitner, er voksende menigheter. Høstens Herre lover at Ordet ikke vender tomt tilbake. Be om at alle kristne skal bli levende vitner for Herren.

En helhetlig kirkekultur der kirken engasjere seg i samfunnet på alle nivåer. Forvandlingen som Guds rike bringer, bør ikke forbli innenfor de fire veggene i en kirke. Både menigheter og misjonsorganisasjoner erkjenner at evangeliet kan forandre ikke bare individuelle liv, men hele samfunn også. Mange ber, mobiliserer og arbeider for å se Guds kraft og kjærlighet bli synlig i kirken, i familien, innenfor utdanning, myndigheter og jus, i medier og kommunikasjon, i kunst og underholdning og i næringsliv og finans.

Unge mennesker. Mange driver bort fra kirken og oppslukes av ungdommens lidenskaper (eller ofte, ungdommens apati!), selv om de har vokst opp i en kristen famile. Det finnes en rekke teorier og forklaringer på hvorfor den yngre generasjonen forlater kirken i hopetall. Denne dynamikken er utbredt og skjer ikke bare i det post-kristne Vesten. Fristelsene i verden er mer tilgjengelige enn noensinne, og det presset de legger på unge troende, er intenst. Hver ny generasjon må evangeliseres på nytt.

Vitalitet i de kristnes åndelige liv - individuelt og kollektivt - er alltid et verdig bønneemne. Enten man kaller det fornyelse, vekkelse, oppvåkning eller transformasjon. Det som teller, er behovet for at den Hellige Ånd er aktiv i den enkelte og i fellesskapet i kirken. Enhver gruppe som adlyder Guds ord og tar imot Guds Ånd, vil uunngåelig se Guds kraft og kjærligheten i dem og gjennom dem. Imidlertid har lengselen etter å bli fylt av Guds Ånd også ført til et usunt jag etter tegn. Det er blitt lagt mer vekt på åndelig kraft enn på å utvikle en gudfryktig karakter. Den Hellige Ånd er blitt en billig handelsvare i stedet den tredje person i guddommen, som man ydmykt underkastelser seg.

Økningen i nivåene av forfølgelse - spesielt for kristne. Slutten på den europeiske kolonitiden, slutten på kristendommens status som statsreligion i de fleste av landene i Vesten og oppblomstringen av fundamentalisme, bidrar alle til at kristne generelt ikke lenger sitter i førersetet. Kristne er gjenstand for forfølgelse i store deler av verden. Evangeliske kristne er særlig utsatte fordi de er aktive i å lede andre til tro og holder fast på at Jesus er den eneste veien til frelse. Tilstedeværelsen av forfølgelse og motgang i livet til kirken ser ut til å være retningsgivende i Bibelen. Sammenhenger der forfølgelse ikke eksisterer i det hele tatt er like stor grunn til bekymring, som steder hvor forfølgelsen er intens.

• Muslimske land og regioner - fremveksten av ekstreme islamistiske tolkninger av den muslimske troen og assosieringen av kristendommen med ""den store Satan"" har gjort kristne sårbare for økt religiøs vold fra radikaliserte muslimer. Den økende bruken av sharia-lov skaper et klima hvor hard forfølgelse lett kan oppstå. I en håndfull land kan domstolene dømme borgerne sine til døden for å bli en kristen; i andre land venter fengsel. Utover regjeringens holdning til slikt frafall fra islam, presser samfunnsledere og familiemedlemmer nye troende til å gå tilbake til islam og av og til dreper de dem som ikke vil.
• Marxist/kommuniststatene fortsetter å gjøre livet svært vanskelig for kristne . Dette gjelder særlig i Nord-Korea, der de som bekjenner sin tro blir fengslet eller drept, og i Laos, Vietnam, Kina og Cuba, hvor uregistrerte kristne har lidd alvorlig.
• Hindutva filosofi i India og radikalisering av enkelte hinduer i Nepal har ført til økt press og terrorhandlinger mot kristne i deler av disse landene.
• Buddhister har forfulgt og mishandlet kristne i Myanmar, Sri Lanka og Bhutan.
• Kristne regjeringer eller offentlige myndigheter som bare godkjenner en form for kristendom har ofte vært blant de tøffeste forfølgerne av evangeliske kristne. Eksempler på slike tilfeller inkluderer Eritrea, Hviterussland, sørlige Mexico og Russland.
• Sekulære regjeringer - spesielt i Vest-Europa - har i sine forsøk på å beskytte mot farlige sekter, fjernet religion fra det offentlige rom og vedtatt lover som gjør det vanskelig for troende å praktisere sin tro offentlig. Pluralisme i slike sammenhenger krever tilsynelatende toleranse for enhver livsstil og ethvert verdisystem - med unntak av bibelsk kristendom.
• De viktigste lovbryterne:
• Kristnes bekymring for den forfulgte kirken vokser. Det er flere nettverk og kristne organisasjoner som mobiliserer bønn for og støtte til kristne som lider: Voice of the Martyrs, Åpne Dører, Release International, Christian Solidarity Worldwide, International Justice Mission, Barnabas Fund, Christian Freedom International, International Christian Concern, WEA Religious Liberties Commission og mange andre. Den årlige internasjonale bønnedagen for den forfulgte kirke er koordinert globalt av WEA. Åpne Dører opprettholder en forfølgelsesindeks for verdens nasjoner som oppdateres en gang i året.

Den gjenværende oppgaven

Mennesker som identifiserer seg som ""ikke-religiøse"" hadde den største økningen i prosent av verdens befolkning over det siste århundre. Denne gruppen var bare 0,2% av verdens befolkning i 1900, men 11,3% i 2020. De fleste er kinesere eller europeere. Ettersom kommunismen har gått tilbake i Europa og avtar andre steder, ser mange religioner ny vekst. Samtidig fortsetter folk å forlate sine religiøse røtter over hele verden. Så langt har ikke kristendommen klar å formidle evangeliet effektivt til sekulære, postmoderne kulturer. Kirker kjemper mot spredningen av sekulære tankesett og verdier. Mange forlater troen, spesielt i den yngre generasjonen. Be om at visdom og dømmekraft skal bli kombinert med mot og tjenesteiver i måten kirkene møter disse utfordringene.

Revitaliseringen av verdensreligionene. I motsetning til forventningene til den sekulære agenda, har religion ikke bleknet i en irrelevant historisk fotnote. Kanskje som en reaksjon mot globaliseringen, kanskje som en reaksjon mot sekulær arroganse og tomhet, kanskje som en demonstrasjon av vår dypt åndelige natur, har religionene klart seg godt i det 21. århundre.

Framveksten av fundamentalisme i de fleste av verdens trossystemer. De fleste vil forbinde begrepet ""fundamentalist"" med muslimske terrorister eller høyrøstede konservative kristne, men i dag vil også noen grupper hinduister, buddhister, jøder, etnoreligøse og, i økende grad, ateister også passe inn under et slikt begrep. Sekularisme som en sosial konstruksjon og ateisme som et trossystem i Vesten har, i enkelte kretser, blitt spesielt aggressive og selvsikre, De søker å utrydde religion fra det offentlige rom og ydmyke de som har en religiøs - eller i det minste kristen - overbevisning.

Religiøs tilhørighet i fremtiden. Kulturell innflytelse, proselyttisme og fødselstall skulle tilsi at kristendom, islam og ikke-religiøse vil utgjør de tre dominerende gruppene. Alle andre trosretninger er begrenset til et bestemt område og/eller vokser ikke. Ikke-religiøse mennesker har en tendens til å ha de laveste fødselsratene, men trenden mot sekulariseringen i mange deler av verden har vedvart og gjort at antallet har økt. Forholdsmessig er det få som konverterer til islam, men høye fødselstall og lavt frafall har gjort at islam har økt til 22,9% av verdens befolkningen. Kristendommen har gått noe ned fra 34,5% i 1900 til 32,3% i 2010. Den stupbratte nedgangen i Europa de siste 30 årene har blitt oppveid av vekst i Asia og Afrika. Der kristen vekst forekommer, skyldes det både konvertering og naturlige befolkningsvekst.

Kristendommen har blitt den mest globale av religionene. Det er ingen land uten et kristent vitne eller fellesskap av innfødte troende (selv om de i noen svært få tilfeller må holde troen sin hemmelig). Det er 14 land med en fastboende kristen befolkningen på mindre enn 1%, og ytterligere 23 land med mindre enn 5% kristne.

• Nominalisme er et stort problem, ikke bare i Vesten. I mange kristne land trenger det meste av befolkningen å høre evangeliet på nytt. Å leve i etterdønningen av en kristen kulturarv, gir ikke frelse og evig liv. En del tradisjonelt kristne befolkninger vet ingenting om en personlig tro, sann omvendelse fra synd og å arbeide på sin egen frelse i relasjon med den levende Gud. Mange andre prøver å gjøre seg fortjent til frelsen gjennom gode gjerninger i stedet for å stole på og leve ut fra nåden, Guds frie gave. Flertallet av dem som identifiserer seg som kristne praktiserer ikke sin tro.
• Kristne hedninger regnes statistisk sett som kristne, men praktiserer okkultisme, sjamanisme, fetisjisme, med mer, under et slør av kristendom. Dette er særlig utbredt i Latin-Amerika blant indianerne og mestiser. Det er også utbredt i Afrika, hvor mange urfolk er mer påvirket av etniske religioner enn av evangeliet. Europa og Asia har også millioner av bekjennende kristne som praktiserer synkretisme. Å evangelisere slike folk og gjøre dem til disipler av Herren Jesus er like nødvendig som å vinne de som tilhører andre religioner, men strategien som er nødvendig for å gjøre det effektivt, må være radikalt annerledes.
• ""Kristne"" kulter og marginale grupper. Det finnes millioner som definerer sin egen kirke eller gruppe som den eneste som sitter på sannheten - eksempler er mormonerne, Jehovas vitner og mange mindre grupper. Selv om Bibelen er til stede og Jesus er høyt ansett, legger de til eller trekker fra Guds Ord. De trenger å bli frigjort fra læren som fanger dem.

Muslimer lever i stor grad i den store buen av land som strekker seg fra Vest-Afrika gjennom Midtøsten og Sentral-Asia, til Indonesia. Deres vekst i de siste 100 årene har vært rask - fra 12,3% i 1900 til 22,9% i 2010. Den største delen av den numeriske veksten skyldes høyere fødselsrater. Veksten i antall konverteringer er størst i Vest-Afrika, Indonesia og USA. I det siste tiåret har islam i seg selv blitt rystet betraktelig av interne kriser. Be for:

• Øynene og hjertene til muslimske enkeltpersoner og familier må bli åpnet så de kan kjenne Herren Jesus Kristus. Den viktige rammen av islamsk tro motsier grunnleggende bibelske sannheter om naturen og personen Jesus. Dette, kombinert med tradisjonelt fiendtlig historie mellom kristendom og islam, betyr at barrierene for å komme til tro er så tallrike at et dypt verk av Den Hellige Ånd er nødvendig, ofte gjennom overnaturlige åpenbaringer eller mirakler.
• Åpningen av den muslimske verden på makronivå. Nylig har store sprekker vist seg i den islamske verden. Den er ikke den ensrettede enheten mange hevder den skal være. De morderiske, ekstreme terrorangrepene fra radikale islamister sjokkerer verden, inkludert mange moderate, fredselskende muslimer. Splittelser og fraksjoner innenfor Islam har ført til at ekstremister har vendt sine våpen mot hverandre. Reaksjonen er ofte desillusjonering og avsky. Det er stadig flere eks-muslimer som har forlatt islam til fordel for ateisme, agnostisisme eller kristendommen. Mange forventer en kommende innhøstning av millioner av muslimer inn i Guds rike.
• Mange som tror på Gud, har muslimsk bakgrunn. Og deres antall begynner å øke raskere. De få isolerte deler i lokale miljø med slik vekst, er utvidet til regioner. Det skjer i den meste av den muslimske verden, der også bevegelser av kristne forekommer. Det er imidlertid noen få unntak, slik som i Nord Afrika, Somalia, østlige middelhavsland, Tyrkia, Pakistan, Nord India og blant Malay-folkene i Sørøst Asia. Troende med muslimsk bakgrunn opplever ofte sterkt press og til og med dødsstraff, til og med i land der tilslutning til kristen tro er økende.
• Kristent arbeid blant muslimer. De siste 20 årene har det vært en rask (og forsinket) økning i det oppsøkende arbeidet blant muslimer. Geografi, kultur, uvitenhet, uerfarenhet, fordommer og frykt har alle bidratt til å begrense det oppsøkende arbeidet. Følsom og fornuftig misjon viser at muslimer kan være svært lydhøre for de gode nyhetene. Eksakte tall er umulig å få tak i, men bare anslagsvis 10% av utenlandske misjonærer arbeid blant muslimer - utrustet og ledet inn i fruktbar misjon til muslimer.

Hinduismen fortsetter å være sterkt sentrert i India (90% av verdens hinduer bor der). Samtidig har hinduistiske idéer blitt mer utbredt over hele verden gjennom New Age, yoga, transcendental meditasjon, Hare Krishna-sekten, og populære indiske guruer (åndelige veivisere). Som islam har hinduismen også en voldelig side. Ekstremistiske hinduistiske grupper forfølger aktivt både kristne og tilhengere av andre religioner i India og Nepal. Det indiske subkontinentet har verdens høyeste konsentrasjon av unådde folkeslag. Selv om kirken fortsetter å vokse raskt blant de fattigste og de laveste kastene, forblir hoveddelen av kastesystemet i stor grad isolert fra evangeliet. Be om at Jesus må bli åpenbart for verdens hinduer, som utgjør mer enn en milliard mennesker.

Den ikke-religiøse eller sekulære andelen av verdens befolkning har vokst i det siste århundre, fra 0,2% i 1900, med en topp i 1980, til 13,6% i 2010, hovedsakelig europeere og kinesere. Sammenbruddet av den europeiske kommunismen (og fortsatt svekkelse av kommunismen overalt) fører til en merkbar økning i andelen religiøse i disse landene, men også utallige millioner av kristne er ikke-religiøse i alt annet enn navnet. Kristne har generelt vist seg særdeles ineffektive i å kommunisere evangeliet til den sekulære, postmoderne kulturen. Men sekularisme er svært effektiv på å undergrave kristendommen - i hvert fall der den kristne tro har blitt tatt lett på. Be om at effektive måter kan finnes for å beskytte mot og nå ut til denne ""troen"". Be om at den ultimate tomheten i dette verdensbildet skal bli avslørt og at bølgen av sekulær materialisme skal bli reversert.

Hinduismen har gjort bemerkelsesverdige misjonsinnhogg i Vesten gjennom bred aksept av transcendental meditasjon, yoga, New Age tenkning, sekter som Hare Krishna, og indiske guruer. Hinduismen har også blitt mer militant i undertrykkelsen av kristne i sine kjerneområder i India og Nepal som en reaksjon på evangelisering og kirkevekst.

• Det indiske sub-kontinent har den største konsentrasjonen og variasjon av de minst nådde folkegruppene på jorden. Evangeliet har spredt seg mest til de fattige og marginaliserte, mens hoveddelen av hinduistene fortsatt er unådde.
• De er stort behov for å nå ut til hinduene i kastesystemet og den voksende middelklassen i India. Be om at indiske kristne og andre skal bli kalt og satt i stand til å nå dem. Kristne er generelt ansett for å komme fra de laveste kastene og drive utadrettet arbeid mot dem. Å effektivt vitne til andre deler av det hinduistiske samfunnet, vil kreve en ny tilnærming enn det som har vært effektivt så langt for å nå dalitene og stammefolkene.
• Kontekstualisert, kulturelt tilpassede uttrykk for kristen tro, tilbedelse og felleskap er nødvendig. Be om at Den Hellige Ånd skal bringe lyset fra evangeliet til innflytelsesrike hinduer.

Buddhismen er statsreligion i 4 land i Asia, den største religionen i ytterligere 3 land og en betydelig minoritet i 9 andre land. Flertallet praktiserer faktisk en blanding av buddhisme og kinesiske religioner (taoisme og konfutsianisme) eller shintoisme. De forskjellige religiøse systemene er så blandet at det er vanskelig å skille klart mellom dem. Når antallet mennesker som praktiserer hver av disse religionene blir lagt sammen er summen nesten dobbelt så stor som befolkningen i den buddhistiske verden. Det er også nye religioner som er avleggere av buddhisme som Cao Dai i Vietnam, Falun Gong i Kina, og Sokka Gokkai i Japan. Buddhismen har faktisk sett en oppblomstring i Øst-og Sørøst-Asia i tiden etter kommunismen. Dalai Lama i Tibet har gjort buddhisme populært i Vesten. Andelen buddhister som har blitt kristne er liten - to radikalt forskjellige grunnsyn gjør det til en vanskelig og møysommelig oppgave å effektivt kommunisere evangeliet. Be for et gjennombrudd i den buddhistiske verden; så langt har de betydelige omvendelsene til Jesus bare vært på steder der kommunismen eller utenlandsk undertrykkelse først knuste buddhismens grep.

Etniske religioner og animisme opplever faktisk en oppblomstring i store deler av verden. I tradisjonelle kulturer kan slike religioner være i relativ nedgang, men de fortsetter å ha en dyp påvirkning og ligger til grunn for de fire store verdensreligionene som har fortrengt dem. Mange tilhengere av verdensreligionene forbli i praksis sjamanister, avgudsdyrkere, spiritister, tilbedere av forfedrene, fetisjister, wicca-tilhengere, med mer. I den vestlige verden er utbredt fascinasjon for det okkulte, mystikk og nyreligiøsitet en indikasjon på den brennende åndelige konflikten vi er engasjert i.

Sikhismen, med opprinnelse i Nordvest-India, er en av de nyere verdensreligionene. Mange sikher har migrert til andre land - Canada, Øst-Afrika, Storbritannia og Sørøst-Asia. Få kristne har noen gang forsøkt å forstå deres religion for å finne måter å dele evangeliet. Kristne med sikh bakgrunn forblir relativt få, men dette er i ferd med å endres etter hvert som troende begynner å nå ut til sikher både i India og i sikhenes diaspora.

Antall jøder er synkende i de fleste land - gjennom lave fødselstall, sekularisering, omvendelse til Jesus og utvandring til Israel. Nesten 37% av alle jøder bor nå i Israel. Av verdens 14,8 millioner jøder, anslår noen at det er ca. 150.000 messianske jøder, hovedsakelig i USA. At jødene skal finne frelse i Messias Yeshua er fortsatt et viktig bønneemne for kristne.

Andre tallrike religiøse grupper er fortsatt en utfordringer for kristent vitnesbyrd, både bahaier, jainister og parser. Svært få jainister eller parser har noensinne kommet til tro på Jesus.

Buddhismen er den offisielle religionen i seks asiatiske land og en betydelig minoritet i ti andre. På de fleste stedene blander tilhengere buddhismen med kinesiske religioner som taoisme, konfusianisme og shintoisme. Etter at kommunismen mistet innflytelse i Asia, begynte buddhismen å vokse igjen. Dalai Lama i Tibet har gjort buddhismen mer populær i vestlige land. Bare et lite mindretall av personer med buddhistisk bakgrunn har kommet til Jesus. Verdensbildet til buddhister og kristne er svært forskjellig, og mange buddhister strever med å forstå evangeliets budskap slik som kristne har forsøkt å kommunisere det på. Be om et gjennombrudd.

Kirker rundt om i verden må få en visjon om å nå de unådde folkeslagene. Folkeslag eller ""ethne"" i nytestamentlig gresk - er en grunnleggende enhet i Guds plan for å forløse hele verdens befolkning. Når vi leser Det gamle testamentet, evangeliene og Åpenbaringen, ser vi at det vil komme disipler fra alle folkeslag på jorden. Be om at kirken skal forfølge dette målet lidenskapelig! Kristen misjon vil ha mange strategier, metoder og trender, men begrepet folkeslag må alltid være en del av hvordan kirken forstår misjonsbefalingen.

Flertallet av de minst nådde er de siste til å høre evangeliet nettopp fordi de er isolerte fra kristne og vanskelige å nå. Dette skyldes en kombinasjon av geografiske, språklige, politiske, religiøse, sosiale og åndelige barrierer. For å høre, vil de vanligvis trenge å høre evangeliet gjennom tverrkulturell kommunikasjon fra misjonærer kalt av Gud, i hvert fall inntil det blir etablert en kirke der. Be om at de kan ha en åpenbaring av Guds nåde og kraft så effektive, voksende menigheter kan bli plantet.

Misjonsorganisasjoner. Protestantiske og uavhengige misjonsorganisasjoner har mangedoblet seg i løpet av de siste to århundrene; dette er et verdensomspennende fenomen av stor betydning. Be for:

Noen av de 6.645 minst nådde folkeslagene har ingen kjente kristne blant dem, men de kristne generelt utgjør en svært liten minoritet - i gjennomsnitt 0,4% av befolkningen. For å komme til Jesus, og spesielt for å nå sine egne folk, står de overfor mye press og forfølgelse. Be om at disse kristne kan kjenne seg båret av Guds nåde og kraften fra Den Hellige Ånd mens de forsøker å evangelisere sitt eget folk.

• Effektive strategier for å evangelisere hver folkegruppe og hvert samfunn, basert på en detaljert forståelse av deres tro og levemåte, en klar forståelse av Guds hensikt både for liv og frelse og en forståelse av det endelige målet med å gjøre disipler. Uten tilstrekkelig forberedelse og forståelse, kan entusiasme og ressurser kastes bort med resultater som vanærer Jesus.
• Tilpasningsdyktighet i en raskt skiftende verden. Misjon retter seg mot en verden i rask endring. Livsstiler endrer seg raskt på grunn av økonomi, økologi, urbanisering, kulturskifter, informasjonsteknologi og komplekse mønstre av migrasjon. Religiøs fundamentalisme har gjenoppblusset og mange myndigheter forsøker å kontrollere eller eliminere kirken. Misjonsorganisasjonene må være oppmerksom på forandringene i samfunnet og være fleksibel nok i struktur og strategier for å gripe mulighetene når de oppstår.
• Lederskap i misjonsorganisasjoner. Ledere trenger stor visdom for å sette klare mål, veiledning i å velge og sende misjonærer, evne til å gi sjelesorg, og ferdigheter i å opprettholde gode relasjoner med verdslige myndigheter, andre misjonsorganisasjoner og nasjonale kirker.
• Relasjoner med nasjonale kirker. Det meste av misjonsarbeidet blir nå gjort i sammenhenger der det finnes innfødte kristne som samles og til og med evangeliserer. Misjonærer må lære å tjene i harmoni med den lokale kirken der den finnes, og begge parter trenger ydmykhet og nåde i møte med hverandre. Spenninger og misforståelser kan oppstå og kulturforskjellene kan være store, men de er avhengig av hverandre for å fullføre oppgaven.
• Effektivt samarbeid mellom misjonsselskaper ærer Gud ved å eliminere unødvendig dobbeltarbeid og ubibelsk konkurranse mellom misjonsselskaper og kirkesamfunn. Altfor ofte tar misjonærene med seg teologisk fragmentering og etnosentrisme som kirkene de sendes ut fra plages med. Dette er et dårlig vitnesbyrd og bringer med seg et forvirrende budskap.
• Dannelsen av nettverk og samarbeidsstrategier er avgjørende i områder der misjonærer må operere på en forsiktige måte. Når en rekke misjonsselskaper arbeider hver for seg i områder som er skeptisk eller motstridende til kristen misjon, kan de snart fremstå som en ekstern trussel. Nettverk som gir overordnede strategier og samordner arbeidet til misjonsselskaper og kirker lokalt kan være svært effektivt for å utbre Guds rike. Innenfor slike rammer kan de forskjellige nasjonalitetene og misjonsselskapene forstå og anvende sine unike styrker og gaver til fordel for den samlede misjonsinnsatsen og den nasjonale kirken.

Misjonærer. De harde realitetene i den åndelige tjenesten fjerner snart den forestilte glamouren over å være pioner på misjonsfeltet. Både misjonærer og menigheter som sender dem må ha realistiske forventninger, tilstrekkelig støtte på alle nivå og urokkelig hengivenhet til oppgaven. Be for:

Det er mange svært små folkegrupper - 574 har mindre enn 100 personer, 3040 har mindre enn 1000 personer og 7930 har mindre enn 10.000 personer. Ofte er det utilstrekkelig informasjonen om deres behov, deres kultur og at det haster med oppsøkende arbeid til dem. Dette understreker behovet for gode nasjonale og internasjonale forskningsgrupper som kan kartlegge behovene slik at kirken kan respondere og bringe dem de gode nyhetene.

• Støttende sende-menigheter som ber om at misjonærer skal bli sendt ut og holder misjonærene trofast oppe gjennom forbønn i årevis har størst effekt. Dette er vanskelig å opprettholde på grunn av at folk ofte skifter menighet og på grunn av mangel på kontinuitet blant de ansatte i de fleste menigheter. Menighetene må se på seg selv som lokale utskytningsramper for global misjon, snarere enn som lokale institusjoner hvor misjon i utlandet er et valgfritt tillegg.
• Dekning av deres finansielle behov. Misjon er altfor ofte nedprioritert og menigheter gir ofte bare det de eventuelt har til overs. Mange misjonærer ofrer mye for Jesus og lever i tøffe og krevende sammenhenger, med en enkel livsstil og verken nåværende eller fremtidige garantier for inntekt eller sikkerhet. Dette gjelder særlig for de fra nyere sende-nasjoner der kirkene ennå ikke forstår viktigheten av å støtte misjon økonomisk. Misjonærenes livsstil må også være følsomme ovenfor levestandarden i de sammenhengene der de arbeider.
• Tilstrekkelig forberedelse for misjon. Å forberede seg for å bli misjonær er en krevende og langvarig prosess som inkluderer teologisk utdanning, erfaring fra kristen tjeneste, språklæring og tilpasning til et nytt land. Det kan ta år før en effektiv tjeneste kan utøves. Disse årene kan være traumatiske og nedslående. Det betydelige antallet misjonærer som ikke klarer å komme tilbake for en ny periode i tjenesten er en indikasjon på mulige mangler ved utvelgelse, forberedelse, organisering og oppfølging. Trening og forberedelser blir i økende grad utsatt for å få folk ut på misjonsfeltet så raskt som mulig. Men det er mer trening - og ikke mindre - som vil se sunne, voksende, kulturelt passende kirker plantet i tverrkulturelle situasjoner.
• Kulturtilpasning. Mange potensielle misjonærer kan ikke tilpasse seg til endret livsstil, nye matvarer, språk, verdisystemer og holdninger. Noen kommer hjem desillusjonerte og med en følelse av å ha sviktet; andre reagerer feilaktig på misjonsmarken slik at det blir et hinder for å bygge relasjoner og vitne om Jesus; atter andre går for langt i sin tilpasning og svekker sin egen helse, og noen ganger sin tro. Visdom er dyrebar i slike situasjoner, det samme er en ekte bibelsk kjærlighet til menneskene og kulturen på misjonsmarken.
• Åndelig livskraft og et rikt andaktsliv. I rollen som åndelig lederskap, som et levende vitnesbyrd om effekten av evangeliet, ofte i isolasjon fra andre troende og som en ambassadør for Guds rike på mørke steder, har en misjonær ikke råd til å ha et lunkent åndelig liv.
• Beskyttelse mot Satans angrep. Mørkets makter er virkelige. I mange områder har Satans rike aldri før blitt utfordret. Misjonærer må være mer årvåkne på feltet enn de er hjemme. De må være i stand til å skjelne mellom kulturelle forskjeller og åndelig motstand, men den åndelige myndigheten til å stå imot det åndelige angrep er enda mer avgjørende. Angrepene kan komme på mange måter, inkludert fysisk helse og sykdom, angrep på sinnet og holdningen, i relasjoner og i fysiske trusler som voldelige angrep og gisseltaking.
• Familieliv. For single kan misjonærkallet bety at de velger å avstå fra å gifte seg for evangeliets skyld - ensomhet kan være en tung byrde å bære. Samtidig kan det å være singel gjøre det lettere å lære seg språk, tilpasse seg kulturen og være fleksibel i livstil og tjeneste. For andre kan familieliv bli vanskelig på grunn av levekårene, utilstrekkelig boligkomfort eller trang økonomi; lange perioder der man er adskilt, mange besøkende og overdrevne arbeidsmengder. Misjonærbarna kan bli adskilt fra sine foreldre i lange perioder på grunn av utdanning. Barnas pedagogiske behov gjør at mange misjonærer vender hjem. Men familieliv kan også være en ressurs som gjør det lettere å integrere seg i samfunnet så vel som en stor mulighet for å demonstrere evangeliet gjennom familieforhold.
• Kall og forpliktelse. Vissheten om at Gud har ledet en til en bestemt tjeneste er ofte det eneste ankeret som gjør at misjonærer blir værende i vanskelige situasjoner, misforståelser, brutte relasjoner og ""umulige"" kriser. Be om at ingen skal forlate et sted eller kall på grunn av en negativ eller overfladisk grunn, men bare på grunn av en positiv ledelse fra Gud.
• Forberedelse av arvtakere. Misjonsvirksomhet på et felt kan plutselig slutte av en rekke grunner; når utenlandske arbeidere gjøre seg uerstattelig kan dette være katastrofalt for helsen til nystartede menigheter. Suksess skal forstås som å ha blitt oppnådd når misjonærene ikke lenger er nødvendige i rollen som de kom for. Det ideelle målet for alle misjonærer bør være å trene sine egne etterfølgere blant lokale troende.
• Å komme hjem - midlertidig eller permanent - kan være traumatisk. Misjonærer trenger tilstrekkelig debrifing, forberedelse til omvendt kultursjokk og fortsatt støtte fra Guds folk; disse kan bidra til å etablere en effektiv forbindelse med kirkene hjemme, etablere en fruktbar tjeneste på hjemstedet og hjelpe i forberedelsen av en eventuell retur til misjonsfeltet.

Kirker over hele verden trenger å få en visjon for å nå unådde folkeslag. Folkeslag - eller ethne på gresk - er den grunnleggende enheten i Guds plan for innløsning av hele verdens befolkning; Dette er en bibelske realitet. Dessverre har mange i dette århundre gått videre til andre, mer ""trendy"" måter å kartlegge verdens behov, som hver for seg er nyttig og viktig, men løsrevet fra det bibelske folkeslag-konseptet.

Det gamle testamentet, evangeliene og Johannes Åpenbaring gjør det klart at det må være disipler fra alle folkeslag på jorden. Dette innebærer et behov for et felleskap av troende blant ethvert folkeslag og en kirke som påvirker enhver del av dette folket. Dette målet er essensen av misjonsbefalingen og kjernen av Guds hensikter for menneskene. Det er også knyttet til Jesu gjenkomst. Be om at kirken kan jage lidenskapelig etter dette målet til det er nådd, og deretter være den generasjonen som bringer Kongen tilbake!

De fleste av dagens minst nådde folkegrupper har ikke hørt evangeliet fordi det fortsatt er så vanskelig å nå dem! Mange barrierer (geografi, språk, kultur, religion, politikk, økonomi og åndelig mørke) gjør at de er skjult eller blir oversett. Disse unådde gruppene vil vanligvis ikke vil høre de gode nyhetene før noen overvinner barrierene og viser dem Jesu kjærlighet, og en kirke vokser frem blant dem. Dette er pionermisjon som er vanskelig, dyr og tar tid. Det krever dyp kulturforståelse, engasjement og åndelig krigføring gjennom bønn. Mange unådde folkeslag har små befolkninger. Kristne vet svært lite om dem fordi de er så isolerte, eller fordi de ser ut til å gli inn i større grupper. Be Gud om å åpenbare Jesus til disse mindre, mer sårbare gruppene. Når Jesus gir misjonsbefalingen, forsikrer han de troende om Guds kraft og myndighet og at Den Hellige Ånd er til stede. Arbeidet foran oss er stort, men overgår ikke Guds storhet, som lover å gå med oss ​​og styrke oss.

Misjonsvisjon i kirken: En strategi som sitert i Apostlenes gjerninger 1:8 er nødvendig for hver menighet og hvert kirkesamfunn. Fantastiske resultater har blitt oppnådd av noen få som har vært overgitt til dette. Hvor raskt ville ikke verden bli evangelisert hvis alle troende og enhver menighet adlød befalingene fra Jesus i Apostlenes gjerninger 1 og trodde på hans løfte om kraft gjennom Den Hellige Ånd! Be om oppvåkning og vekst av nøden for misjon. Be om at kristne skal be, gi og gå til innhøstningen, og be Herren om følgende:

• At målene gitt i misjonsbefalingen av Herren Jesus til sin kirke må bli oppfyllt på raskest mulig måte. Inntil evangeliet om Guds rike er blitt forkynnes i hele verden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, kan ikke Jesu komme igjen (Matt 24:14).
• At alle kirker må gjøre lydigheten til misjonsbefalingen til deres primære mål i tjenesten. En bibelsk forståelse av dette går utover ren evangelisering og inkluderer befalingen om å gjøre disipler (""gjør alle folkeslag til disipler...lær dem å holde alt det jeg har befalt dere."" Matt 28:18-20 N11BM""). Bare gjennom å mobilisere ressursene til alle de troende i den verdensvide kirken vil vi være i stand til å fullføre oppdraget i vår generasjon.
• All kristen lederutdanning må formidle at misjonsoppdraget er et grunnleggende og sentralt formål for kirken, med undervisning i misjon som en del av hvert kurs. I stor grad har forsømmelsen av dette forårsaket århundrer med neglisjering og marginalisering av oppdraget med å evangelisere verden.
• Multiplikasjon av bønnebevegelser for misjon, som er den delen av misjonsbefalingen som alle kristne aktivt kan delta i. Dette må innebære strategisk forbønn for misjonsarbeidere, for bestemte team og prosjekter, for unådde folkeslag, og åndelig krigføring for å åpne veien så evangeliet kan bære mye frukt blant dem som fienden ønsker å isolere fra de gode nyhetene.
• Adopsjon av unådde folkeslag utført av misjonsorganisasjoner, menigheter, kristne grupper, bønnesirkler og enkeltpersoner. Slik adopsjon kan uttrykkes gjennom bønn og forbønn, gjennom påvirkningsarbeid og bevisstgjøring og gjennom støtte til dem som arbeider blant disse folkegruppene.